Historie
Akeforeningen er en tradisjonsrik forening som fylte 100 år i 2005. Korketrekkeren, som har vært Oslo-folks akebane siden 1900 tallet er foreningens mest kjente bane. Foreningen disponerer i tillegg en egen naturbane ved gamle Midstubakken som tilfredstiller kravene til internasjonale konkurransebaner. Som medlem av foreningen kan du kjøre turer i Lillehammer Olympiske Akeanlegg ved Hunderfossen nord for Lillehammer.
Den spede begynnelse
Den eldste kjelken man kjenner til er fra 6500 bc og er funnet i en myr i Heinola i Finland.
Kjelker ble brukt av Egypterne under byggingen av pyramidene ca. 2500 bc.
Indianerene i Nord Amerika har brukt toboggan og kjelker er i bruk i Sibir, samt på Hawaii.
Kjelke, eller slede er brukt i Norge i lange tider og det er funnet kjelker i Oseberg utgravningen fra ca 800 bc.
Aking blir til
Kjelker og sleder har vært i bruk i alle tider, men først på midten av 1800 begynner ordet sport å dukke opp.
Wilse besriver i sine notater en konkuranse mellom to hestekarer som kan ha vært en av de første skildringer i Norge av en akekonkuranse i mer moderne tid.
I Europa har gruvearbeidere og bønder akt ned fjellsidene i mange århundrer og antakeligvis også konkurert. Dette er bedre kjent som Hornslitten.
Middelalderaking
Rodelen er dokumentert tilbake til 1550 i orådene rundt Zurich hvor Konrad von Gessner beskriver bønder som aker ned fjellsidene.
Gjennom 1600 – 1700 tallet er aking oftest omtalt som en umoralsk handling og var til og med forbudt rundt 1710.
I 1744 hadde Christian den VII forbudt aking i Bergen og man kunne få en måneds tukhus, eller 5 riksdaler i bot for å bedrive aking.
1800 tallet
I Canada finnes det over 500 toboggan baner
I Norge var det rundt 1850 en kunstig bane på Ladegaardsøien (Bygdø) og på Lindøya i Oslo.
Aking i Kristiania 1800 - 1890
Aking ble bedrevet av barn og unge.
Det ble akt på flere steder som blandt annet Slottsbakken, som ble forbudt etter flere uhell og aking ble henvist til steder utenfor byen.
Det ble alikevel akt og det var vanlig å bli bøtlagt for aking innenfor bygrensen.
Holmekollbanen
Den 16 mars 1898 blir Holmenkollbanen åpnet.
Banetrassen går i den en av de gamle akeløypene.
Holmenkollbanen bygger et hus for oppbevaring av kjelker og banen er den første som tar ansvar for sporten aking.
En billett til Holmekollen koster da 40 øre og et brød 10 øre, så det var dyrt å ake den gangen.
Fra ide' til forening
i 1899 sammles noen ærverdige menn på Grand for å stifte Norsk Vinterturistforening. Denne legges desverre ned noen år senere.
I 1904 blir Akebakkekomiteen blir oppnevnt med veidirektør Krag som formann.
Den 15 april 1905 Akeforeningen blir stiftet, foreningen hadde ca 30 medlemmer.
En ikke akseptert sport
I perioden 1905 – 1921 var det mange konflikter mellom fastboende, skigåere og akere. Dette gjorde at det ikke ble avholdt akekonkuranser i korketrekkeren.
I 1922 avholdes den første konkuransen i krokretrekkeren.
Korken ble også brukt til billøp om sommeren i denne perioden.
Hefteybakken
Hefteybakken ble bygget i 1930 fra Frognerseteren til Svendstuen.
Bakken fikk navnet «Akevitten» grunnet høyt forbruk under byggeprosessen.
Banen var ikke særlig vellykket og ble lagt ned i 50 årene.
Betongsvingen som vi ser restene av i dag knyttet Korketrekkeren sammen med Hefteybakken.
Korketrekkeren
I 1950 føres all aking tilbake til korketrekkeren med start ved Heftey huset på Frognerseteren.
Korketrekkeren er oppkalt etter noen av banens svinger som kan minne om en korketrekker.
Skiløpere og biler ble da henvist til andre adkomstveier.
Bobsleighbanen
Bobsleighbanen ble anlagt til OL i 1952.
Den gikk fra Sporten på Frognerseteren og ned til Hefteybakken ca 1500 meter lenger ned.
Bakken ble aldri brukt etter OL og men det ble jobbet mye med planer om en ny bane frem til moderne tid.
Akeforeningens først tiltak
Vinteren 1910 ble gamle Frognerseterveien utbedret slik at kommunen kunne bruke sneplog og mange av trelemmene i svingenen ble byttet ut med jordvoller.
Dette ga en sikkrere trasse og antall ulykker mellom hest, sled, bil og andre gikk drastisk ned.
Medlemmer
Forholde medlemmer og aktive har alltid vært skjevt.
Oslo Sporveier har tall på hvor mange kjelker de fraktet:
- I perioden 1908/09 ble det fraktet 38 740 kjelker.
– I perioden 1909/10 ble det fraktet 34 780 kjelker.
– I perioden 1910/11 ble det fraktet 42 883 kjelker.
– Medlemmstallet i foreningen lå da på 400 - 500.
For å øke antallet medlemmer arrangerte man «pølsefester» som ble en mangeårlig tradisjon.
I 1913 hadde medlemstallet kommet opp i 783.
I 1919 var det blitt 900 medlemmer som alle betalte 2 kroner i kontigent hver. Til tross for dette hadde klubben dårlig økonomi.
Allerede på dette tidspunktet var det klart at andre aktører hadde flere ben å stå på, samtidig som de tirettela for aking og foreningen slet.
Aktivitet
Fra slutten av 1920 årene er det registrert en klar nedgang i antall akende.
Dette skyldes blandt annet utbredelsen av bilen og at mange akeveier ble bilveier, spesielt oppover Holmekollen.
Aking tapte terreng for skøyter og skiidrett.
1935 - 1945
1936 det første NM avholdes.
1937 EM avholdes i Korken og – Norge tok 5 av 9 medaljer.
– Det var da blitt forbud mot styreapparat kjelker som Norge var best med i den tiden.
– Banene Korken, Grefsen og Trondheim var treningsbaner.
Korken var åpen under hele 2 verdenskrig, men det var selvfølgelig liten aktivitet internasjonalt for akerene.
1955 det første VM i aking
1955 VM avholdes i korken den 5-6 februar.
– 8 nasjoner, 30 000 tilskuere og Kronprins Olav var æresgjest.
Tony Salvesen fra Norge blir Verdensmester.
1959 - 1960
128 medlemmer, kun 113 betalte kontigent.
Det ble avviklet 3 konkurranser i Korken.
Det ble importert 20 Pilz rodler noe som førte til vesentlig økning av kjelkeparken.
Foreningen hadde dårlig økonomi med totalt 1 453,- i inntekter.
1964 OL
Akeforeningen sine medlemmer:
– Rolf G. Strøm får 4 plass single.
– Mogens Kristensen får 14 plass single.
– Jan Axel Strøm får 19 plass single.
Foreningen har 101 medlemmer, året etter har dette falt til 62.
1960 - 70
Foreningen var preget av flere dårlige vintre og lav ny rekruttering.
Tidvis dårlig økonomi.
Mye ulykker utover bygdene på veier gjør at aking får et dårlig rykte.
Vi flytter inn i Grisehuset på Frognerseteren.
1980 - 1990
Det finnes tre aktive klubber.
– Akeforeningen, HOL-IL og Trondheim.
– Det avholdes EM i naturbane aking i HOL i 1984.
Naturbane har tatt over med flere utøvere enn kunstbane og har på det meste 35-40 deltaker i konkuranser.
Våre kunstbaneutøvere er få, men aktive.
Det er mye konkurranse aktivitet i Korken.
Mot slutten av 1980 tallet åpner Midstulia Akebane.
1990-2000
OL Lillehammer er hovedfokus hvor foreningen er sterkt representert.
Naturbane dør ut.
Utleie av kjelker tar over for all annen medlems-aktivtet.
Utleie
Utleie av kjelker moderne tid startet opp i 1988.
Det var 18 kjelker første sesongen.
Utleie ble raskt en meget viktig del av foreningens inntektsgrunnlag.
I dag har vi 200 kjelker og på en bra dag leier vi ut alle 2 ganger.
Det kjøres 5000 turer pluss på en lørdag i korken.
2005 Aktivitet
Vi har et aktivt junior team som trener flere ganger i uken og aker på Lillehammer og internasjonalt.
Det er ingen rekruttering til Naturbane og kun 2 utøvere som fortsatt holder på.
Det er i 2005 ikke avholdt aktivitet i Korken.
Foreningens økonomi er for første gang på mange år dårlig grunnet ingen utleie i 2005 sesongen.
2010 Utleie vår viktigste rekrutering
I perioden 2005 - 2010 har vinterene vært gode med mye sne og kaldt, spesilet 2010 har vist seg i vinterenes sanne tegn. Det har derfor vært mye aktivitet og utleie har vist seg å være Akeforeningen sin viktigste rekrutering inn i kunstbane miljøet. Det er en stamme med juniorer som trener aktivt og satser internationalt.
